En svart tung dag i Norge
Det är med stor bestörtning jag igår kväll ser vilken enorm fördärvelse och ödeläggelse som rammat vårt grannland i väst.
Idag framgår det av nyhetsrapporteringen att den misstänkte gärningsmannen bakom dessa dåden kommer från ett högerextremistisk miljö, och att vederbörande var starkt kritiskt mot det mångkulturella samhället. Efter placeringen av bomben i centrala Oslo och regeringskansliet så har den misstänkte tagit sig ut till ett sommarläger för AUF (motsvarande SSU) och iklädd polisuniform lockat fram ungdomar för att låtsas informera om händelserna i Oslo. Istället har han kallblodigt arkebuserat dem - dödstalet närmar sig nu 100 st! En av de värsta terrorattacker i Norden - I Norge är detta landets värsta händelse sedan andra världskriget!
Detta attentat har klara politiska förtecken och är ett angrepp mot hela det västerländska demokratiska samhället. Efter att via norsk massmedia tagit del utav den misstänktes inlägg på internät är det också troligt att detta från dennes sida var ett medvetet angrepp mot; socialdemokratin, men också ett angrepp mot både internationalism, globalisering och mångkulturalism. Det hela verkar oerhört cyniskt planlagt och genomfört. Den misstänkte måste ställas till svars inför domstol där motivbilden måste klargöras.
Oberoende vilka politiska åsikter eller vilken agenda man som person eller organisation arbetar utifrån måste denna typ av handlingar starkt fördömmas. Extra allvarligt är detta då attentatet måste betraktas som ett angrepp mot det politiska systemet och det demokratiska styrelseskick.
Eftersom jag undervisar i en kurs på masternivå vid Karlstads universitet om just Säkerhetsledning, är jag väl medveten om att det är dessa oväntade irratonella hotbilderna som är svåra att hantera och förhindra för polisväsendet. Händelserna i Norge igår som närmast kan betraktas som ett inferno vittnar just om detta.
Kan det öppna demokratiska samhället skyddas från denna typ av handlingar? Det är svårt att i ett öppet demokratiskt samhälle kunna bygga upp ett fullständigt skydd mot denna typ av oförutsedda händelser, men det är klart att sofistikerat underrättelsetjänstarbete kan bidra till att förhindra sådana händelser. Samtidigt är det en balansgång och en hårfin avvägning när det öppna samhället riskerar övergå till att bli ett "övervakningssamhället a´la 1984" och yttrandefriheten hotas och beläggas med munkavle. Varje gång denna typ av händelser föregår kommer det att få restriktiva följder på olika sätt. Händelsen igår vittnar tyvärr också om att dårskapen vi sett i USA och annorstädes även letat sig fram till Norden.
22.juli 2011 kommer tyvärr att bli en historisk dag i norsk politisk historia med starka negativa förtecken.
Mina tankar denna dag går till det norska folk - I första hand till de drabbade och deras anhöriga.
/Freddy Kjellström
4 kommentarer | Skriv en kommentar
Skriv en kommentar
Föregående inlägg: Stövarjakten - en underskattad jaktform
Nästa inlägg: Licensjakt på varg avlyses - men är framtida skyddsjakt en lösning?
Frågan är hur ett hat kan växa – vilken gödning är det som låter ett sådant hat och en sådan utpräglad cynism få så starkt fäste hos enskilda individer -och hur kan vi upptäcka detta innan det är för sent? Det är detta som är huvudfrågan som är av intresse att få besvarat. Många riktar sitt fokus mot polisiära organ ochs täller frågan hur kunde detta ske obemärkt – men jag vill påpeka att vi alla medborgare (allmänheten) har ett ansvar att agera och meddela aktuell myndighet när någon person börjar bete sig märklig och gå ”över styr”.
Yttringsfrihet står sterk og skal stå sterk.
I Rovdyrdebatten i Norge har jeg passert 100 innlegg og det gir meg en mulighet i land som har yttringfrihet, der jeg ikke behøver å frykte for mitt liv ved å kritisere myndighetens håndtering.
Men jeg registrerer at ved felling på lovligvis av Rovdyr, så velger nesten alltid jegeren å skjule sin identitet av frykt for .......
Med hendelsene i Det Norske Regjeringskvartalet og undomsleiren til Arbeiderpartiet på Utøya, åpner en debatt om ytringsfrihetens grenser, der ett fenglsingsmøte i Oslo setter grenser, der tiltalte ikke får fremføre sine tanker i åpet fengslingsmøte.
Slik jeg tenker vil ytringsfriheten nå bli mere avgrenset, når det oppdages at det som sies kan være utløsende kodex for grupperinger for å skade sammfunnet, men det ligger også en advarsel om at samfunnstraffen blir svært høy når det er for å skade land-helse-uskyldige mennesker, i en ny Norsk lov åpnes det for intil 30 års fengsel.
Det er betenkelig at i ett åpent samfunn, men yttringsfrihet, må det settes grenser.
Kjellstrøm skriver over om dataspill og virkning av teknologi, som ikke er forankret i den virkelige verden, slik at når enkeltmennesker eller grupperinger går av skafte å bruker "dataspillet" i det virkelige sammfunn, må vi stoppe opp å tenke litt.
I denne settingen har jeg i rovdyrdebatten prøvd å spørre om det urbane sammfunn, skal kunne styre en politikk som fratar Landsbygda retten til å drive sitt samfunn utfra de elste tidersbruk som jakt-fiske-fangst-rekreasjon.
I denne settingen kommer også ordet DEMOKRATI, når tråkker vi over og hvor langt gjelder Demokratiet hva skjer i ett samfunn, når enkelt mennesker eller grupperinger overkjøres av storsammfunets interesser?
I den skrivende stund så kan det fort bli mistolket i Norge å ta en slik debatt, men det var ikke tilfeldig at Statsministerene i Norge Einar Gerhardsen og senere Trygve Bratli som komm fra konsentrasjon leire i Tyskeland og bygde opp Norge m
Jeg skal ikke prøve og forstå meg på det som hender noen mil fra mitt bosted, men alle i Norge i dag gjør seg refleksjoner, fra sitt ståsted.
Fagfolk vurderer dette fra sitt ståsted, politikkere fra sitt stå-sted og dagene vil vise hva vi tenker og gjør når sorgperioden er over.
Det kan se ut som om missnøyen med ledende politiske partier er utløsende.
I ett land som har det meste, som er ett åpent samfunn dyrkes det fram en misnøye som kan være en årsak til hendelsen og da angripes det edeleste vi har Demokratiet.
Under tiden har jeg sett i ulike debatter på nett at folk går langt i antyde hva som skulle vert gjort med ulike grupperinger, pressefrihet og demokrati er det muliges kunst å må utøves over lang tid og en må ha tolmod for om mulig å bli hørt.
Vi er så få i vårt miljø at vi kjenner hverandre nesten alle, vi er ikke større en ett forsted til en by i Europa, vi har alikevell ikke mere oversikt, en at enkelt mennesker med ekstreme/radikale holdninger kan gå inn og endre samfunnet vårt med ett gevær-kuler- krutt- kunstgjødsel og hente kunskapen på nett å så drepe, for å skape kaos i ett av verdens beste land å leve i.
Vi skal i høst ha kommunevalg i Norge, da vil vi få ett svar på hva enkelt mennesker gjør.
Går valgprosenten opp, blir vi mere -Røde-Grønne- Blå, vil flere melde seg inn i Demokratiske langsiktige prosesser, vil By og Land gå mere hand i hand?
Ja, det stora och intressanta spörmålet i denna tragedi är hur denna människas hat till det norska statsskicket och samhället har kunnat fått så stark grogrund? Hur kan en människa i ensamhet (om denne nu är ensam vill säga) under så lång tid lyckas hemlighålla sina spektakulära planer?
Under lång tid har jag själv varit övertygande om människors förmåga att skilja på fiction och realitet(-er)/verklighet. Tidigare för 10-15 år sedan föregick det debatter om huruvida dataspelens effekter, som i många tillfällen är ganska brutala till sin karaktär påverkar spelarna som ofta är yngre. Det är vetenskapligt bevisat att människor är starkt mottagliga för socialisering under tidig ungdomsålder - den åtalade i detta fallet hade tagit ett ledigt år för att ägna sig åt ett krigs- och strategispel på internet. Det går inte att enbart lägga skulden på det, men det är många dataspel som fungerar att du går runt tungt beväpnad och skjuter ner folk på löpande band. Med andra ord inte långt ifrån det som de facto skedde på Utöya. Nu är det inte troligt att detta som enskild faktor kan förklara vederbörandes handlingar, men det kan möjligen ha influerat och påverkat hans tillvägagångssätt. Det är många sätt att skriva in sig i historieböckerna - detta är det sämsta tänkbara.
Det norska folk kommer att stå upprest mot denna typ av avskyvärda handlingar, och så småningom finna igen sin vardag. Men det påminner oss om hur sårbart vårt samhälle är. Underrättelsetjänstens metodik har förfinats över lång tid i jakten på presumtiva terrorister - Samtidigt ska vi komma ihåg att det är en balansgång mot yttrandefriheten som måste bejakas och slås vakt om i ett demokratiskt samhälle. Som oftast är det ett långt steg ifrån att uttrycka en idé eller åsikt på t ex internät eller annat medialt forum till att senare omsätta detta i praxis - hur snedvridet åsikten än är. Tyvärr visade fredagens händelser att detta kan ske - även i Norden